Sommerkonferansen
Varslet ny renteøkning fra scenen i Lyngdal
Innlegget var lagt opp som et lynkurs i pengepolitikk. Torvik gjorde publikum til sentralbanksjefer for en formiddag, og tok dem gjennom avveiningene Norges Bank står i når inflasjonen er for høy, arbeidsmarkedet fortsatt er sterkt og forventningene til prisvekst ikke slipper taket.
– Det er tre ting som ikke går sammen, sa Torvik.
DE TRE TINGENE var ifølge professoren en lønnsvekst på 4,5 prosent, uendret rente og et inflasjonsmål på to prosent. Regnestykket bak er, slik Torvik la det frem, brutalt enkelt: Dersom alle tre skal være mulig samtidig, må produktivitetsveksten i norsk økonomi opp på et nivå han mener er urealistisk.
– Da må du ha en produktivitetsvekst på to komma fem prosent i året. No way. Vi ligger under halvparten av det, sa han.
Dermed må noe gi etter. Enten må lønnsveksten ned, renten opp, eller inflasjonsmålet glippe. Det er, ifølge Torvik, kjernen i renteordskiftet som nå preger både arbeidsliv, politikk og økonomimiljøer.
– Hvis vi skal holde på inflasjonsmålet, så må renten opp. Det er så enkelt som det, sa han.
TORVIK PEKTE på at Norges Bank står i en krevende situasjon. På den ene siden har inflasjonen ligget over målet i flere år. På den andre siden rammer høyere renter husholdninger, investeringer og aktiviteten i økonomien. Nettopp derfor blir rentevedtakene politisk og økonomisk betente.
Han viste til at LO har vært kritisk til renteøkninger, mens flere økonomer har kritisert Norges Bank fra motsatt side: for å ha vært for sene og for forsiktige i møte med inflasjonen.
– Du kan kritisere Norges Bank for mye, men å kritisere dem for at de er for hissig på å få ned inflasjonen når de har bommet på oppsiden i fem år, og de skal ligge over inflasjonen fram til tjue tretti. den kjøper jeg, sa Torvik.
I FOREDRAGET trakk han frem tre forhold som styrker bildet av at renten skal videre opp: høyere inflasjon og renter internasjonalt, høyere forventninger om inflasjon og høy aktivitet langs kysten i sør og vest, særlig knyttet til oljeinntekter og investeringer i petroleumssektoren.
– Det er bare mer og mer klart at renten skal opp, sa han.
Torvik understreket samtidig at renteøkning er et kraftig og smertefullt virkemiddel. Når renten settes opp, får folk mindre å rutte med, investeringer blir dyrere og etterspørselen i økonomien dempes. Men dersom inflasjonen biter seg fast, kan alternativet bli verre.
Han beskrev to måter å få inflasjonen ned på: Den vanskelige og den grusomme. Den vanskelige handler om tillit. Hvis folk tror at Norges Bank faktisk vil bringe inflasjonen tilbake til to prosent, vil lønninger og priser etter hvert tilpasse seg det. Den grusomme måten er å presse økonomien så hardt at arbeidsledigheten øker og inflasjonen faller gjennom svakere aktivitet.
– Det er en grusom måte å få ned inflasjonen på, sa Torvik.
FOR NÆRINGSLIVET i Lister var budskapet tydelig: Renten handler ikke bare om boliglån og privatøkonomi. Den handler om investeringsevne, lønnsoppgjør, konkurransekraft og framtidstro. Torviks analyse etterlot liten tvil om at pengepolitikken fortsatt vil prege rammene for bedriftene i regionen.
Mot slutten vendte han tilbake til alvoret i inflasjonskampen. Bekymringen er ikke bare dagens prisvekst, men hva som skjer dersom forventningene fester seg.
– Det er derfor vi økonomer er så livredd for at når Norges Bank kanskje ligger over inflasjonsmålet i ti år, så ja, de klarer å unngå at ledigheten øker på kort sikt. Men drar vi på oss et langsiktig problem hvor vi frem i tid må gjennom en lang periode med høy inflasjon? spurte Torvik.
Konklusjonen fra scenen i Lyngdal var klar: Skal inflasjonsmålet holdes, er det vanskelig å se for seg at rentetoppen allerede er passert.
– Rentene kommer til å gå videre opp, sa Torvik.
