Lokale entreprenører frir til Lister-kommunene
Hvordan kan kommuner og næringsliv sammen legge til rette for mest mulig lokal verdiskaping. Spørsmålet ble stilt av daglig leder Hans Fr. Grøvan i Lister Næringsforening, da han innledet frokostseminaret i Lyngdal kulturhus denne uken.
BARE I LISTER planlegges det små og store utbyggingsprosjekter til en verdi av over 400 millioner kroner de neste fire årene.
Det viser en oversikt fra Svein Jarle Haugland, kommunalsjef for plan og teknisk i Lyngdal kommune.
Sentrumsskolene skal oppgraderes, det vil bygges nye omsorgsboliger på Byremo og nye lokaler dagsenteret på Bergsaker. I tillegg kommer løpende bygningsvedlikehold, samferdselsprosjekter og investeringer i vann og avløp.
– MEN DET STØRSTE enkeltprosjektet er bygging av nytt renseanlegg i Holmsundet. Det har en samlet budsjettpris på 150 millioner kroner og er det største kommunale byggeprosjektet i Lyngdal siden Helsehuset, opplyste Haugland.
Nils Bernt Williamsen, daglig leder i Kvina Maskin, fortalte om sine erfaringer. Han tok til orde for en tettere dialog med kommunene.
– Målet er effektive, bærekraftige løsninger som gir lokalsamfunnene verdi – og næringen stabilitet. Vi må utnytte eksisterende kapasitet, redusere utslipp og sikre lokal sysselsetting, sa Williamsen, og understreket at entreprenørene stiller seg positive til alle tiltak som styrker samspill og utvikling i Lister-regionen.
HILDE WAAGE, leder i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) i Agder, la så frem en fersk måling blant sine medlemmer om hvordan de vurderer kommunenes klima- og miljøvurderinger i anbudsprosesser. Resultatet er nedslående.
– Som dere ser, er det store flertallet utilfredse eller meget utilfredse. Så her er det mye å jobbe med, sa Waage.
BÅDE SIGVE LINDLAND, daglig leder Lindland Maskin og Tor Arne Eiken, kommunalsjef samfunnsutvikling Kvinesdal kommune, tok til orde for å etablere en ja-kultur mellom kommunene og bygge- og anleggsbransjen.
– Ta næringslivet i bruk, oppfordret Lindland, og la til:
– Vekstmulighetene går i stor grad gjennom det lokale næringsliv. Her er det mye kreativitet. Vi trenger mer kjennskap om hva som er på gang i kommunene. Det får vi gjennom dialog og forutsigbarhet.
