Lyngdølene lever det moderne rallarliv
Stian Sundnes (t.v.) og Kjell Arthur Akersmyr triller et nytt rekkverk bort på montasjestedet på Trysfjordbrua. (Foto: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon)

Lyngdølene lever det moderne rallarliv

09. mai 2022 | Tekst: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon
Når rekkverkene skrus fast på Trysfjordbrua på nye E39 mellom Kristiansand og Mandal, er det en arbeidsgjeng fra Lyngdal som gjør jobben.
– Liker du fysisk arbeid og trives med å reise av sted litt, er dette er en perfekt arbeidsplass. Men høydeskrekk bør du helst ikke ha, smiler Kjell Arthur Akersmyr, og skuer ut over Trysfjorden som ligger speilblank 60 meter lenger nede.

28-åringen er en av seks arbeidere fra Autovernmontasje AS som er i sving på den 537 meter lange brua.

LYNGDALSBEDRIFTEN omsetter for rundt 80 millioner kroner i året. Mange av de 21 ansatte har aldri jobbet noe annet sted.

– Har du først begynt her, så slutter du ikke, sier kontor- og regnskapssjef Ingrid Svinstad, som har vært eneste høne i hanekurven siden hun begynte i bedriften i 1981.

– Uff, det er jo helt vanvittig å tenke på at jeg har vært her så lenge, ler hun og gjemmer hodet i hendene.

– Men arbeidsmiljøet er kjempebra. Vi er som en stor vennegjeng. Og så er Terje veldig raus. Vi tjener godt, og han tar oss med på utenlandsturer i stedet for julebord, forteller Ingrid.

Jeg er en av få i Norge som er utdannet hanskemaker.


TERJE EIER og driver Autovernmontasje AS, og heter Stålesen til etternavn. At han begynte med rekkverk, var nokså tilfeldig.

– Jeg er en av få i Norge som er utdannet hanskemaker, forteller han.

Men da driften ved Sobel Hanskefabrikk i Lyngdal opphørte tidlig på 1970-tallet, sto Terje plutselig uten jobb. Sammen med kompisen Kjell Dugan fikk han etter hvert hyre hos en kar fra Kristiansund som monterte veirekkverk.

– Vi hadde ikke holdt på lenge der før vi fikk forespørsel fra Statens vegvesen om vi kunne å starte opp for oss selv. Og det gjorde vi, Kjell og jeg, i 1975. Den første jobben vi fikk var i Telemark. Det var den gang som nå – vi sendte inn anbud og konkurrerte om oppdragene, sier Terje.

VIRKSOMHETEN vokste raskt i begynnelsen. Flere ble ansatt. Blant andre Torbjørn Gjersdal i 1977 og Kjell Akersmyr i 1979. Begge jobber der fortsatt.

– Dessverre omkom min gode venn Kjell i en arbeidsulykke bare få år etter at vi hadde startet opp. Det var en tøff tid. Jeg valgte å overta driften alene, og har holdt på siden, sier Terje.

TILBAKE PÅ Trysfjordbrua står arbeidsleder Asle Rafoss og diskuterer fremdriften i monteringsarbeidet med kollegene Audun Akersmyr og Vidar Lillelid.

Det er Nye Veier som bygger den 19 kilometer lange motorveien fra Kristiansand vest til Mandal øst. På strekningen er det 18 bruer. Autovernmontasje skal montere rekkverk på samtlige.

– Det er nok vårt største oppdrag så langt. Jobben er verdt rundt 30 millioner kroner. Vår oppdragsgiver er Kruse Smith, som har fått oppdraget med å bygge alle bruene. Totalentreprenør er AF Gruppen, informerer Asle.

– Vi merker at dette er et stort prosjekt. Du merker jo selv de omfattende HMS-tiltakene, supplerer Vidar.

For å kunne få komme ut på brua og ta bilder, måtte du nemlig ha på deg fullt verneutstyr – arbeidsjakke og -bukser med refleks, høye vernesko, hjelm, briller og hansker.

LIKE STRENGT har det ikke alltid vært.

– Det var ikke mye HMS da vi startet i 1975. For å stoppe bilene brukte vi en pinne med en rød klut på. Ikke alle bilister brydde seg om å stanse. Det var litt vill vest, mimrer Terje.

I dag består bransjen for det aller meste av seriøse aktører. Konkurransen er beinhard og kravene til dokumentasjon store.
 

Vi leverer både rekkverk og montasje. Derfor må vi ha et lager og frakte ut alle delene til monteringsstedet.


AUTOVERNMONTASJE holder til innerst i Lautjønnveien i Lyngdal. På plassen utenfor administrasjonsbygget ligger det skinner og rekkverk av stål i alle mulige størrelser og varianter.

– Vi leverer både rekkverk og montasje. Derfor må vi ha et lager og frakte ut alle delene til monteringsstedet, sier Terje, som har baser med lager og overnattingsplasser både i Aksdal og Ålgård.

– Vi regner på jobber i hele Sør-Norge. Men flere av de store oppdragene de siste årene har vært i områdene rundt Stavanger og Bergen. Derfor har vi etablert oss der, forteller han.

Å VÆRE autovernmontør er ingen ni til fire-jobb. Arbeidsuken starter gjerne tidlig mandag morgen. Da møtes arbeidslaget, laster rekkverksdeler på lastebiler, og kjører i samlet flokk ut til byggeplassen.

Ofte er jobben så langt unna Lyngdal at arbeidslaget ikke kommer hjem igjen før torsdag ettermiddag.

– Det er et moderne rallarliv med overnatting på hytter og leilighetsbrakker. Vi er sammen hele døgnet når vi er på jobb, så det er en fordel å være sosialt anlagt. Men det er sjeldent kjedelig, sier Kjell Arthur, som har både faren og onkelen som kolleger.

MYE AV REKRUTTERINGEN i bedriften skjer gjennom vennskap og kjennskap.

– Vi har kun annonsert i avisen etter nye medarbeidere én gang. Som regel har folk stått i kø for å få jobb her, og det er kanskje ikke så rart. Du trenger ingen formell utdannelse og du tjener godt, sier Ingrid.

Men også innen autovernmontering er kompetansekravene i ferd med å endre seg.

– I år kan du endelig kan du ta fagbrev i rekkverksmontering. I juni skal ni av våre ansatte ta fagprøven som privatister. Det er unikt, sier Ingrid.

MENNESKENE er Autovernmonterings største ressurs. Og det at bedriften har så stabil arbeidskraft, gir den et klart konkurransefortrinn.

– Kundene vet hva de får hos oss. Der andre gjerne leier inn ny arbeidskraft til hvert prosjekt, kjører vi på med folk som har montert rekkverk så lenge de kan huske, legger Terje til, som til tross for at han er blitt 75 år gammel ikke har planer om å gi seg som daglig leder.

– Nei, ikke ennå. Men jeg registrerer jo at er med å dra opp gjennomsnittsalderen i bedriften, skratter han.

Se bildegalleri under. (Foto: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon)